«Vi må håpe disse planene ikke blir realisert i en slik form»

FRA SUNDET: Det er å håpe at utbyggere og politikere kommer frem til en løsning som bedre løfter frem Haugesunds særpreg som et felleskap knyttet til havet, bygget på en rik kulturarv, skriver Sverre Meling jr. Ill: ARCASA arkitekter as

FRA SUNDET: Det er å håpe at utbyggere og politikere kommer frem til en løsning som bedre løfter frem Haugesunds særpreg som et felleskap knyttet til havet, bygget på en rik kulturarv, skriver Sverre Meling jr. Ill: ARCASA arkitekter as

Av
DEL

LESERINNLEGG Byggefirmaet Odd Hansens utbyggingsplaner for Haugesund sitt fødested Kronå er blitt presentert i Haugesunds Avis.

Vi må håpe disse planene ikke blir realisert i en slik form. Med volum og høyder vil de ødelegge for muligheten byen har til å ta tilbake sin historie og videreutvikle sin maritime identitet. En slik identitet handler ikke bare om leiligheter med sjøutsikt. Den handler om å knytte sammen fortid og nåtid, individuelle og kollektive rom, alt sammen i et uttrykk vendt mot havet. Så vel fortiden som felleskapsarealene rundt to viktige historiske hus, blir for mye borte i planene.

Christian Christiansen d.e. etablerte seg i Kronå i 1824 og fikk gjestgiverbevilling i 1829 som den andre gjestgiveren i Kronå. Han drev handel, sildehandel, sildesalting og fartøybruk ved siden av gjestgiveriet. Dette gjestgiveriet er i dag Møllervegen 28. Huset ble bygget i 1837, har nyklassisistiske trekk og har lenge vært bortgjemt i annen bygningsmasse.

Christian Christiansen d.e. døde i 1853, altså året før Haugesund fikk ladestedsrettigheter. Hans to sønner, Ole Michael og Christian Christiansen, bygde videre på det som var blitt til et av fire sildedynastier Haugesund. Ole Michael bygde den første patrisiervillaen i Haugesund i 1842/43, også dette i et klassisistisk formspråk, tilbaketrukket fra sjølinjen.

Dette er i dag Strandgt. 219 for enden av Møllervegen mot nordøst på andre siden av Strandgata. For enden mot nordvest ligger Strandgt. 218 som industribygger og skipsreder Arenth Anda bygde i sveitserstil en gang i 1890-årene.

Enken etter Christian Christiansen d.e., Siri Christiansen, bodde etter sin manns bortgang i det såkalte «Siri-huset». Dette er i dag Møllervegen 21.

Da Christian Christiansen d.e. bygde i Kronå, var ikke det vi i dag kjenner som Møllervegen mer enn en sti. Ifølge reguleringskommisjonen av 1851 var det en sti «der snart fører til øst, snart til vest, snart er bred, snart er smal». Apotekersmauet er opprinnelig også en del av denne stien. Stien var igjen en del av en bygdeveg som gikk gjennom Skåre mot fergestedet Salhus i sør.

Både Kronå og Møllervegen har forfalt som historiske miljøer i mange år. I årtiene etter andre verdenskrig så ikke Haugesund mulighetene som ligger i å utvikle byens identitet som sjøfartsby ved å skape arkitektur og byrom som ivaretar kulturarven og knytter an til havet.

Evner vi å se dette fremover, vil det gi et mer levende bysamfunn, mer fornøyde innbyggere og flere forventningsfulle tilreisende.

I planene som Haugesunds Avis har presentert stenges Møllervegen 21 og 28 inne av en dominerende bygningsmasse som ikke åpner for en kollektiv opplevelse knyttet til det gamle, historiske miljøet. Samtidig legges byens eldste ferdselsåre om. Dette siste vil ikke påvirke bare det gamle Kronå, men mye mulig miljøet også nord i Strandgata.

Det er viktig at vi har utbyggere som vil utvikle byen, men det er å håpe at utbyggere og politikere kommer frem til en løsning som bedre løfter frem Haugesunds særpreg som et felleskap knyttet til havet, bygget på en rik kulturarv.

Det er økonomi ikke bare i volum, men også i eksistensielle kvaliteter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken