Bildene og beskrivelsene vi nå får fra Ukraina er rystende. Krig er vondt og meningsløst uansett hvor det er i verden, men når råskapen kommer nærmere oss, er det ekstra vondt. Og her er det ett av våre naboland som på tvers av internasjonal rett angriper Ukraina.

Mange på Haugalandet har også et varmere og nærere forhold til Ukraina, gjennom mange år med hjelpearbeid. Mange har reist til barnehjem og landsbyer, og er blitt kjent med folk der. Vi vet at de stort sett er opptatt av de samme tingene som vi er: Familie, venner og trygghet og framgang for seg og sine nærmeste. Unger som vil leke.

Så kommer russiske tanks, raketter og soldater veltende inn. Fattige, men fredelige, nabolag blir slagmark og frykten for bombing driver folk på flukt. Fordi Russland prioriterer egne strategiske interesser framfor folkerett, selvstendighet og demokrati.

Nesten hele verden reagerer med fordømmelse av angrepet. Få, om noen, går på påstandene om at Putin her vil beskytte befolkningen i de såkalt løsrevne regionen i Øst-Ukraina mot Ukraina.

Verdenssamfunnet må stå sammen med sanksjoner som rammer Putin og den politiske eliten i Russland hardt.

Selvsagt må det også jobbes med å unngå videre eskalering og utvidelse av krigen, men angrepet må få konsekvenser.

Her hjemme må vi være forberedt på å hjelpe. Det kan komme en strøm av flyktninger. De må vi kunne ta imot.

Vi må være tydelige i politikken og fordømmelsen, og være med og legge trykk på alt som gjør at Ukraina kommer ut av dette som et mer demokratisk land. Hvordan det skal skje, er vanskelig å se nå, men alt annet er et nederlag.