Gå til sidens hovedinnhold

Vi prioriterer barn og unge-ja mon det?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom hele denne koronaperioden har de stått frem, den ene etter den andre av topp politikere og helsetopper og hevdet sine prioriteringer av barn og unge. Men en usannhet blir ikke en sannhet, uansett hvor ofte den blir gjentatt. Det som faktisk er sannheten er at det er barn og unge som har tatt den aller største støyten i spillet rundt prioriteringer gjennom hele pandemien. For ordens skyld regner vi barn opp til 18 år. Hvis vi ser på unge opp til 25 år rammer vi inn hvilken aldersgruppe vi snakker om.

Før pandemien startet var det 20 % av barn og unge som hadde psykiske vansker, 8 % hadde en psykisk lidelse. Nå rapporteres det om en skremmende økning i antallet barn og unge som får psykiske problemer. Bare henvisningene til BUP har økt med 21 %. Overlege Ruth-Kari Ramleth ved Oslo universitetssykehus sier til Aftenposten 26.03 at dette sannsynligvis bare er toppen av et isfjell. Det er spesielt økningen av spiseforstyrrelser som har økt og det er pasienter mellom 10 og 15 år. En rapporterer altså at pasienter helt ned i 10 års alder blir lagt inn ved BUP med spiseforstyrrelser. Ramleth påpeker det som de fleste av oss vet at dette vil føre til problemer i lang tid fremover. Ramleth har også deltatt i flere debatter om hvordan pandemien rammer barn og unge og hun trekker frem en svært viktig ting i Debatten på NRK. Vi voksne klarer å sette livene våre inn i en ramme og skape forutsigbarhet for oss selv, dette trenger barn og unge hjelp til og gjennom det som har skjedd gjennom pandemien visker delvis disse rammene ut for barn og unge.

Pål Iden, direktør for Statens undersøkelseskommisjon for Helse- og omsorgstjenesten (Ukom), kaller det for en pandemibølge av psykiske problemer blant barn og unge. Dette sier han til Aftenposten 26.03. Han er svært bekymret og han er usikker på om vi befinner oss på bølgetoppen eller om det vil stige enda mer. Han uttaler videre at dette kan komme til å prege oss som samfunn i lang tid fremover. Ukom sier at det har vært en eksplosiv økning i alle ledd og rapporterer det samme som Ramleth at det blir stadig yngre pasienter. Dette tyder på at det påvirker barna enda mer og sterkere. "Barn helt ned i 9 års alderen forteller om vanskelige hjemmeforhold, press og stress i miljøet rundt, og tanker om ikke å være god nok" Ukom.

Dette ble det advart mot ganske tidlig i pandemien. Barn opplever vold, alkohol, overgrep, ensomhet, usikkerhet og motløshet. Dette har hatt en sterk økning gjennom hele pandemien. Hvordan kan vi da si at vi har prioritert barn og unge?

I tillegg til spiseforstyrrelser rapporterer helseforetakene om at de får inn barn og unge som sliter med utviklingsfortyrrelser, psykoselidelser, angst og depresjon. De vanligste lidelsene for barn og unge er angst og depresjon. Over 40 % av barn og unge har kjent på angst.

Ramleth peker på stengte skoler, mangel på kontakt med lærere og mangel på kontakt med helsesykepleiere som et ekstra stort problem. Det ser alle vi som arbeider med barn og unge, derfor er det ekstra provoserende når vi ser helseminister Høie stå i debatter og påstå at helsesykepleiere ikke blir trukket ut fra skolene for å delta i smittesporing eller vaksinering. Barn og unge rapporterer om helsesykepleiere som ikke er tilgjengelige.

Aftenposten hentet inn tall fra alle helseforetakene i Norge og samtlige rapporterer om en økning i henvisninger for barn og unge. Alle helseforetakene melder om en markant økning i spriseforstyrrelser. Her er det snakk om en økning på 20 % i forhold til 2019.

Også professor Ole Frithjof Norheim sier til VG 12.04 at barn og unge har betalt en for høy pris. Norheim har gitt råd til FHI og sier at noen grupper i samfunnet har blitt rammet unødig hardt av smitteverntiltakene. "Barn, unge, studenter, kulturlivet og folk som ikke kan ha hjemmekontor har betalt en for høy pris, mens næringsliv og arbeidsinnvandring er blitt tydeligere prioritert". Dette er det inntrykket mange av oss sitter med. Hvis en virkelig hadde prioritert barn og unge hadde man valgt annerledes enn det regjering og helsemyndigheter har gjort. Norheim stiller spørsmål om man kanskje har overreagert i forhold til lave smittetall. Føre var prinsippet har kanskje vært dratt for langt og det har kanskje blitt for mye nedstenging. Mange barn og unge har mistet et helt år. Dette vil selvfølgelig få konsekvenser for fremtiden deres.

Norheim sier videre" Jeg skjønner at det er viktig at bedriftene holdes igang, men mitt inntrykk er at regjeringen har lyttet mye til næringslivsinteressene og tillatt arbeidsinnvandring under mindre strenge tiltak enn det som hadde vært nødvendig. Prisen er at smitten har økt, at studentene har blitt sittende på hyblene sine og at skoler har blitt stengt". For egen regning kan jeg også føye til at idrett og kulturliv for barn og unge også har blitt hardt rammet av regjeringens prioriteringer.

Når man også leser FHI sine notater fra den første fasen av pandemien blir man heller ikke særlig imponert, spesielt kommer Helsedirektoratet dårlig ut. FHI, som er de fremste ekspertene på smittevern, rapporterer om inkompetanse, merarbeid/dobbeltarbeid, krangel om hvem som skulle delta på pressekonferanser, og hold deg fast, krangel om logoer som stjal energi fra den første fasen. Blant annet skrev Helsedirektoratet notater som de påstod at FHI var enige i, noe de ikke var. Blant annet var nedstengingen av skoler og barnehager et slikt dokument. Den første nedstengingen av skoler og barnehager ble sterkt frarådet av FHI. Regjeringen og Helsedirektorat stengte ned og FHI var imot. Allikevel skrev Helsedirektoratet at FHI var enig.

Barn og unge har ikke blitt prioritert og jeg kunne funnet mange flere eksempler enn de jeg har nevnt her. Forholdsmessighet er et ord som har blitt mye brukt i diverse debatter. Forholdsmessigheten i det vi har påført barn og unge har vært svært urimelig. Når vi har sett Høie, Ropstad, Solberg og Guldvog stått og snakket om at de har prioritert barn og unge har de ingen troverdighet hos meg. Det har vært mye annet vi har prioritert foran dem, dessverre.

Kommentarer til denne saken