(Nettavisen): – For de som tjener mye er en bot på 12.000 kroner lommerusk, og knapt en bedre middag på Maaemo. Mens det kan bety flere måneders matbudsjett for en alenemor, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, til Nettavisen.

Nå tar han til orde for en kraftig økning av fartsbøtene for de som tjener mest, og denne uken skal forslaget behandles av Stortinget.

– Når det er flate bøter så betyr det i praksis at folk som har lite, straffes hardere enn de som har mye. Mens for fiffen i Ferrari eller en laksearving, så merkes det knapt, sier han.

Se videointervju med Unneland:


I dag er takstene for fartsbøter like for alle, uavhengig av hvor mye man har i inntekt. 1. februar økte bøtesatsene med 30 prosent. Kjører du 21 km/t over fartsgrensen i 80-sonen, koster det deg nå 9100 kroner.

Sterke reaksjoner etter Nato-avgjørelse: – Jeg er ordentlig lei meg

– Ris bak speilet

Men SV vil altså gå mye lenger. Unneland ser for seg fartsbøter på inntil 1,5 månedslønn, slik bøtene for promillekjøring beregnes.

Det vil bety at laksearvingen Gustav Magnar Witzøe, som hadde en inntekt på 1,2 milliarder kroner i 2021, ville fått en fartsbot på svulmende 150 millioner kroner. Mens Unneland som selv tjener 1.064.318 kroner som stortingsrepresentant, vil få 133.039 kroner i bot.

– Vi mener disse bøtene skal være et ris bak speilet, som gjør at folk overholder fartsgrensen. Da må de også tilpasses etter folks inntekt, sier han, og utdyper:

– Vi ønsker et alminnelig prinsipp om at bøter skal utformes etter folks inntekt, gjeldsgrad og betalingsevne. Det er jo hovedregelen hvis bøter fastsattes av domstolen og du blir tatt for promillekjøring, men så har vi ett unntak når folk bryter fartsgrensene i trafikken. Så vi mener at det samme prinsippet skal gjelde der.

Unneland viser til at andre land allerede har innført tilsvarende bøter, men understreker at bøtenivået i forslaget må utredes.

«I Finland og Sveits har de valgt å innføre en progressiv modell hvor størrelsen på boten beregnes etter inntekten til vedkommende. I Finland er ordningen slik at hvis man bryter fartsgrensen med mer enn 20 km/t, knyttes boten til siktedes inntekt», står det i forslaget.

– Du tjener selv rundt én million kroner på Stortinget, så du er villig til å ta en så høy bot selv?

– Det ville jo vært veldig rettferdig. Hvis vi blir tatt i promillekjøring vil vi få en bot på 1,5 ganger av månedslønn, og det er helt riktig – og det systemet burde også gjelde for fartsbøter, sier SV-politikeren.

– Brukes som lekeplass

Fire av ti dødsulykker i trafikken knyttes til fart, viser tall fra Statens vegvesen. Mange liv som kunne dermed vært spart dersom folk overholdt fartsgrensen, påpeker Unneland.

– Vi ser jo både i andre land, og vi har også eksempler i Norge, at folk bruker veien som en lekeplass og egentlig leker seg i dyre sportsbiler, sier han oppgitt.

Nå håper han på å få de andre partiene med seg på forslaget, selv om skepsisen er stor:

– Vi ser jo at de andre partiene er intuitivt skeptiske til dette. Så sliter vi med å forstå hva den skepsisen reelt sett springer ut av. Jeg ser jo ingen grunn til å beskytte rike folks privilegier i denne saken, sier Unneland.

– Men rikingene vil dere vel få på nakken her?

– Det lever vi i SV godt med, sier han, og ler.

Frp: – Det er ufattelig

Forslaget blir imidlertid dårlig mottatt av Fremskrittspartiet.

– Staten renner over av penger og både folk flest og ikke minst næringslivet sliter på grunn av skyhøye prsier på strøm, drivstoff og skatter og avgifter. Som om ikke dette er nok ønsker altså SV enda høyere bøtesatser, sier Frps samferdselspolitiske talsperson, Frank Sve, til Nettavisen, og legger til:

– Det er rett og slett ufattelig at SV kun er opptatt av høye skatter og avgifter og forslag om skyhøye bøtesatser. Det er snart på tide nå at dette partiet slutter å kun ha fokus på å plage folk flest og næringslivet.

Sve mener SV heller burde fokusere på trafikksikkerheten ved å bygge bedre veier.

– Istedenfor å fortsette å plage folk flest og næringslivet, burde SV bruke mer tid på tiltak som ville skape flere arbeidsplasser og minke antall ulykker i trafikken. Bygging av nye firefelts motorveier og veier med midtdeler redder liv, og det burde gjennomføres ett betydelig større satsing på veivedlikehold, sier han.