Har vi ikke lært noen verdens ting? Har ingen fått med seg de utallige medieoverskrifter om spiseforstyrrelser i alt fra skisporten til håndball? Har ingen fått med seg Maren Lundby og presset om å veie innenfor en viss grense i hoppsporten? Har vi lukket øynene fullstendig for presset alt fra kjente toppidrettsstjerner til mannen/kvinnen i gaten opplever? Jeg blir fullstendig matt, sjokkert, skuffet og oppgitt. Eller jeg vet ærlig talt ikke om jeg blir det lenger.

Likevel trykker Dagbladet villig opp innlegg om «hvordan gå ned 6 kg før jul.» Hvem trenger dette egentlig? Alle vet jo hvordan man går ned i vekt. Som om det skulle være en hemmelighet. Hvorfor må vi stadig bli minnet på at man, ut fra medias synspunkt, får det bedre bare man går ned x antall kilo? Tidligere kunne vi puste lettet ut fordi disse «oppfordringene» bare kom etter nyttår. På nyåret var jo de fleste ukeblader og nettsider prakket full av perfekte ideer for å miste «julekiloene». Vi slapp litt unna, på en måte. Nå opplever vi å få dette trykket opp i ansiktene og feeden vår både FØR og ETTER jul. Men det skal sies: Dagbladet er ikke de eneste. Det samme mantraet om hvordan gå ned raskt, mye eller trygt ned i vekt finnes i de aller fleste mediekanaler og aviser/blader.

Er det rart vi blir syke, psykisk syke? Av et jag som aldri tar slutt. At noen forteller oss at vi må ned i vekt før jul. For så å måtte ned i vekt ETTER jul også. At kosen mange forbinder julen med: Gjerne pepperkaker, gløgg, ribbe og klementiner gir mange dårlig samvittighet. For man skulle jo holdt seg unna dette, for å passe vekten, ikke sant? En ting er oss voksne. Vi klarer å se nyansert på dette, med et kritisk blikk, stort sett. Men hva med de unge? De som virkelig står i stor fare for å bli lett påvirket av det de leser, ser og oppfatter. Hva med de?

Jeg er en av mange som blir påvirket av dette. I en alder av 30 år. Jeg har slitt med alvorlige spiseforstyrrelser i 10 år nå, og jeg gruer meg ofte til hver jul. Nettopp på grunn av dette presset. For jeg er kommet dit hen hvor jeg ønsker å kose meg. Spise normalt. Men så blir jeg hele tiden påminnet om at «all julematen ikke er bra for meg». Jeg skal jo helst unngå kiloene som evt kan komme av den type kosthold. Jeg får det jo ikke bra med meg selv før vekten viser -6 kg.

Har vi ikke lært noe?! Kan vi ikke gi oss snart?! Kan vi ikke heller oppmuntre til at all mat er god mat, er næring til kroppene våre. Men selvsagt i moderate mengder. At det er like viktig med gulrøtter, melk og fisk, som pepperkaker, gløgg og julebrus? I passe mengder.

Vil vi virkelig at generasjonen etter oss skal leve opp med å selv få ett så anstrengt forhold til mat at de må trenge psykologhjelp og innleggelser før fylte 18 år? Vil vi dit? Ønsker vi virkelig det? En psyk generasjon?

Kjersti Andrea Storhaug

Tysvær