Sigurd O Larsen skriver i sitt innlegg ( HA 10. 1 ), at nok et vinmonopol i Haugesund må det ikke åpnes opp for. Han tenker og begrunner dette overnevnte med at mer tilgjengelighet så økes også forbruket. Han tenker seg også da videre - i denne sammenhengen - at ens brød er en annens død ( forretningsmessig/ økonomisk evne til overlevelse/ eksistens i sentrum ).

Ja, selvsagt vil jo dette Larsen her i sitt innlegg tenker, og videre skriver, være et viktig poeng i dette "hele" ruspolitiske "konsept". Økt tilgjengelighet vil statistisk resultere i økt forbruk i "relativ" mengde og hyppighet, og da videre naturligvis gi de utfordringene og konsekvensene dette vil medføre mange.

Larsen tenker også på at når pengene kommer inn, så går moralen ut. Ja, ofte dessverre slik, ja. Men en bør også tenke tanken om at mennesker må få ha en "fri" og egen vilje oppi dette til å kunne få ta selvstendige valg.

Vi kan jo ikke forby alt fordi "noen" av oss ikke takler dette som er vanskelig for noen av oss å forholde oss til.

Frihet under under eget ansvar er det noe som heter. Vi kan ikke forby noe utifra tanken om at; alle må alltid ta hensyn til alle om allting - alltid. Da hadde det mest trolig blitt svært tragisk og kjedelig/ ensformig for oss alle - alltid.

Men selvsagt bør det jo også være et poeng med dette Larsen skriver i ditt innlegg - å ikke etablere et vinmonopol der oppe på Raglamyr med tanke på sentrumsaktiviteten og handelen i vårt sentrum/ bykjerne. Vi bør jo ikke anstrenge oss for å gjøre sentrum mer sovende og dødt som det jo allerede er blitt, eller hva?