Elisabeth brenner for de som står utenfor arbeidslivet

Annonsørinnhold fra

– Jeg skulle bare bli ett år til. Hadde noen fortalt meg da at jeg skulle bli værende helt til nå, så hadde jeg tenkt at de var gale, forteller Elisabeth Lie Nilsen og ler. Lederen for NAV Marked Nord-Rogaland brenner virkelig for å hjelpe de som faller utenfor arbeidslivet.

Hun skulle studert juss, men har vært på samme sted siden praksisplassen på daværende Arbeidskontoret. Elisabeth Lie Nilsen stortrives som leder for Nav Marked Nord-Rogaland. Hun har i årenes løp hatt mange ulike roller i organisasjonen.

– Jeg kaller meg en halvstudert røver med både utdannelse innen psykologi og organisasjonspsykologi. Jeg la jusstudiene på hylla, da menneskene ble viktigere for meg enn lover og paragrafer. Jeg er en utålmodig sjel som alltid leter etter nye prosjekter å lede. I NAV får jeg hele tiden mulighet til å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Jeg er en nysgjerrig person som drives av å ta fatt på store oppgaver, lære nye ting og lage god struktur, forteller den engasjerte lederen.

Formidling av arbeidskraft er noe Elisabeth stortrives med.

– Vi jobber masse med rekruttering ut mot bedrifter, og har et solid bedriftsnettverk. Det er utrolig spennende å finne akkurat det som passer til den enkelte, og matche arbeidssøker og bedrift. Det er alltid mye å gjøre, og det å drive oppsøkende arbeid er noe en aldri blir ferdig med. Vi blir godt tatt i mot, og bedriftene liker å fortelle om bransjen sin. Vi er opptatt av å forstå deres næringer, for å kunne gi best mulig hjelp, opplyser hun.

Opplever fantastiske menneskemøter

Å hjelpe mennesker med å finne en jobbmatch, er som å vinne i Lotto.

– Jeg vil beskrive det som å vinne i Lotto på Hamar når vi greier å matche de som har vært lenge utenfor arbeidslivet. Det er svært givende å få tilliten til å bistå med hjelp gjennom andre menneskers kriser. Vi opplever daglig fantastiske menneskemøter i denne jobben. NAV er den viktigste velferdsordningen vi har - og folk skal være trygge på at de får hjelp i en sårbar situasjon. Vi skal bistå og støtte folk i de prosessene de selv holder på med.

Elisabeth forteller at av og til er det ikke så mye som skal til. Mange vet ikke at de kan få hjelp til mye. Hjelpemiddelsentralen er et godt eksempel på et tiltak som kan snu en vanskelig situasjon.

– Vi har hatt håndverkere som kan fungere i jobben sin igjen, fordi de fått utstyr fra Hjelpemiddelsentralen. Det finnes mange gode historier som dette, påpeker hun.

Må bruke arbeidskraften vi har

Samfunnet befinner seg i urolige tider, og det kan være vanskelig å lage en fremtidsanalyse når det gjelder utviklingen i arbeidsmarkedet. Noen bransjer vil i fremtiden legges ned, mens nye bransjer vil komme til.

– Det er fortsatt lav ledighet i vårt distrikt, men vi ser at sirkulasjonen er større. I noen bransjer går det bra, mens andre sliter. En del bransjer melder om utrygghet. Det er økte kostnader på essensielle ting som strøm, bensin og transport. Det er bekymringsfullt for en del bransjer. Samtidig er det også stor mangel på arbeidskraft. Vi trenger flere innen helse, IT, utdanningssektoren, olje og gass, bygg og anlegg, transport og generelt i industrien, opplyser Elisabeth.

Et viktig virkemiddel, mener hun, er å kvalifisere folk opp.

– Vi har kanskje vært litt bortskjemt med at det har vært tilgang til nok arbeidskraft. Dette er vanskeligere nå. Derfor må vi gjerne se på alternative løsninger. En mulighet er å bruke virkemidler som kurs og opplæring til å skolere folk videre. Man kan gi tilskudd, og se på muligheter for at bedriftene kan kjøpe inn opplæring. Vi må få brukt den arbeidskraften vi allerede har tilgjengelig. Inkludering er den store overskriften her, når det gjelder hvordan vi bør tenke fremover.

Lie Nilsen mener at arbeidsgivere som tilrettelegger for å få økt kompetansen blant de ansatte gjør noe riktig. Hun heier også på de som vil satse på arbeidstakere som har stått utenfor arbeidslivet.

– Det er kjempestort og betyr så mye. Oppfatningen om at de som er utenfor arbeidslivet ikke vil jobbe, stemmer som oftest ikke. De fleste skulle ønske de kunne komme i jobb. Jeg vil anbefale arbeidsgivere å ta en telefon til NAV Marked. Mange er ikke klar over hvor mye vi har å bidra med av kompetanse og ressurser, forteller hun.

Vil utfordre arbeidsgivere til å tenke nytt

Elisabeth påpeker at det brukes mye ressurser på nyansatte, men at arbeidsledige som har en diagnose ofte blir møtt med skepsis.

– Når du har kommet deg inn i en bedrift, så kjenner folk deg og vet hvordan du jobber. Da er utdannelse og en eventuell diagnose mindre viktig. Men når man står på utsiden blir det ofte overdrevent stort fokus på disse tingene.

Hun ønsker at flere arbeidsgivere utfordrer seg selv litt på disse tankene.

– Er de med den mest oppdaterte masteren alltid de dyktigste, eller kan det være at folk som har vært ute en vinternatt har vel så mye å bidra med av erfaring og kunnskap? Det viktigste er jo hvilken kompetanse eller egenskaper en har. Alle kan bli syke, og de som står utenfor er jo ofte i et behandlingsforløp. Vi bør bygge ned disse sperrene mot å slippe denne gruppen til, sier Elisabeth.

Speedintervjuer for å ansette

Et tiltak som Elisabeth mener fungerer godt er å arrangere jobbmesse hos bedriftene. Det sparer enormt med tid, og er svært effektivt. Det fungerer slik at en liten gruppe mennesker møter bedriften, og det blir holdt en presentasjon om bedriften. Deretter arrangeres det speedintervjuer. Hun forteller at da blir det nesten alltid klaff.

– Så fort man får truffet et menneske, så betyr bachelorutdanningen mindre. Treffer du en trygg person, så blir man plutselig ikke så opptatt av at vedkommende har en sykdom. Plutselig er det helt ok at personen kan jobbe 70 prosent, for bedriften ser at de trenger alt det som personen har av kvaliteter.

Imponert over bedriftene lokalt

Elisabeth er imponert over bedriftene i distriktet. Hun vil beskrive dem som frampå i utviklingen.

– Det skjer utrolig mye i næringslivet her. Når det dukker opp store utfordringer, slik som nå, så bretter bedriftslederne opp ermene for å finne løsninger. Det opprettes også stadig nye kule bedrifter. Vi har masse innovative unge som engasjerer seg i fremtiden, og vil være med i utviklingen. Industrien går i en bærekraftig retning. Svært mye av det som igangssettes nå er grønne prosjekter. Et godt eksempel er at det satses på havvind. Resirkuleringsbransjen er også i utvikling og vekst, for å nevne noe.

Jeg vil beskrive det som å vinne i lotto på Hamar når vi greier å matche de som har vært lenge utenfor arbeidslivet.

Elisabeth Lie Nilsen, leder for

NAV MARKED NORD-ROGALAND

Kombinasjonskompetanse blir viktig

En tydelig trend Elisabeth ser er et økende behovet for kombinasjonskompetanse. Eksempelvis en sykepleier med god IT-kompetanse. Velferdsteknologien er i en rivende utvikling, og det er også det grønne skiftet. Folk som har flere fagbrev er svært nyttige å ha med seg. De kan på denne måten bidra i flere faser av et prosjekt med sin varierte kompetanse, mener hun.

– Fagskolene er en glimrende måte å studere på. Det er genialt for folk som er dyktige, men som trenger å dokumentere kompetansen sin i voksen alder. Også folk som har tatt høyskoleutdanning kan ha nytte av å supplere med en mer praktisk orientert fagskoleutdanning.

Mange tar også to fagbrev, en i bredden og en i dybden.

– Vi trenger mest arbeidskraft innen for yrkesfagene fremover, så en slik utdanning er en god sikring mot arbeidsledighet. Husk å oppdatere kompetansen din underveis også når du er i jobb. Det er en god forsikring mot senere å bli arbeidsledig også. «Lære hele livet» er en annen måte å tenke på enn før, påpeker Elisabeth.

Selvverdien står på spill

Når man havner utenfor arbeidslivet, så kan mange føle at selvverdien står på spill. Jobb er en stor kjerne i livet, og Elisabeth forteller at en del må bygge seg opp og finne ut hvem de er på ny. Her har arbeidsgiver og kollegaer en stor påvirkningskraft, mener hun.

– Det trengs en landsby for å inkludere. Vær raus med medmennesker i samfunnet som av ulike grunner har gått på et skjær.

Elisabeth tror at det ofte hjelper å være litt åpen om situasjonen.

– For de rundt er det viktig å signalisere at det er rom for vedkommende. Det handler om å føle seg verdsatt. Med rause ordninger, en forsiktig start og god tilrettelegging ser vi at mange kan klare å komme seg ut i jobb igjen. NAV har mye å bistå med i denne prosessen. Jeg skulle ønske flere arbeidsgivere var klar over mulighetene, og ringte oss før vi ringer dem, forteller hun.

VISSTE DU AT....

Dette er

NAV Marked

Nord-Rogaland

Formidler arbeidskraft til bedrifter i alle kommunene i Nord-Rogaland
Kan bistå med å få til inkluderingsprosjekter med bedrifter som ønsker å inkludere/kvalifisere arbeidskraft
Arrangerer jobbmesser med mange bedrifter og mange arbeidssøkere
Kan også arrangere «minijobbmesser» som er helt tilpasset en enkelt bedrift og med få arbeidssøkere
Kan bistå med veiledning på CV og jobbsøkingsaktiviteter i grupper
Bistår også bedrifter som må nedbemanne for å få til raske jobbskifter
Har tilgang til arbeidskraft i hele regionen, hele landet og i Europa