Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Monica og Atle (Foto: Bufetat)

Monica og Atle valgte å bli familiehjem på fulltid

Annonse fra Bufetat

Da Monica og Atle bestemte seg for å bli familiehjem, ble Monica mamma på heltid med godtgjørelse tilsvarende full årslønn. I løpet av 14 år har familien tatt imot fire ungdommer.

Visste du at det finnes tre typer fosterhjem? De fleste fosterforeldre har en vanlig jobb i tillegg til oppdraget som fosterhjem. Men det er også noen som har oppdraget på fulltid. De er familiehjem og beredskapshjem.

Monica og Atle er familiehjem, og Monica har dette som fulltidsoppdrag i eget hjem.

– Jeg er frikjøpt fra jobb, og dermed veldig til stede, både om morgenen og når de kommer hjem, sier hun. 

Du finner mer informasjon om fosterhjem på fosterhjem.no. Der finner du også tider for åpne, uforpliktende informasjonsmøter om fosterhjem.

Nederst på denne siden finner du lenker til ledige oppdrag.

– En berikelse å ta del i livet deres

Monica er ærlig i tilbakemeldingene. Å være et familiehjem er til tider hardt arbeid, men hun er like ærlig om alt det gir henne og mannen å være fosterforeldre.

– Det er jo en berikelse å få ta del i livet til ungdommene. Følge dem, bli kjent med dem, bety en forskjell. Om det har vært nedturer, så er det jo også mange gode dager.

Hun koser seg sammen med ungdommene i huset, og reiser jevnlig på ferie med dem også. Til varmere og tørrere steder enn Vestlandet. En av jentene er i familiehjem hos dem. De tre andre er eller har de vært kommunalt fosterhjem for.

– Noen ganger har vi sagt at det nærmest er egoistisk å være fosterforeldre, for det er godt for oss å dele. Men vi tror på det. Vi har en bevisst tanke om å lære våre egne barna at det er godt å dele, sier hun.

Atle er hjertens enig med sin kone. De har vokst på å ha fosterbarn. Faktisk har de fått et bedre liv av det, synes han.

– Det gir mening å dele. Mening er godt, og det er helt avgjørende for at vi skal ha det okei. Det er en motsats til individualisme, som jeg tror folk får det vondt av. Ingen blir lykkelige alene, fastslår Atle.

Familiehjem er for ungdom med særlige behov

Familiehjem tar imot ungdom, som regel fra 12 til 17 år, med særlige behov som gjør at de ikke kan fungere i et vanlig kommunalt fosterhjem. I familiehjem er den ene forelderen hjemme på fulltid. 

I familiehjem er den ene forelderen hjemme på fulltid. Illustrasjonsfoto

De inngår oppdragsavtale med Bufetat, og får godtgjørelse tilsvarende full årslønn og pensjons- og sykelønnsordning. I tillegg til dette betales det en månedlig utgiftsdekning. Se lenkene nederst for mer informasjon om krav til familiehjem og ledige oppdrag. Du finner også mer informasjon om familiehjem på fosterhjem.no. Der finner du også tider for åpne, uforpliktende informasjonsmøter om fosterhjem.

Ingunn Folkestadås, som er leder for Familiehjemmene i Bufetat, region vest, forteller at familiehjem følges opp av egne konsulenter.

– De kommer til familiehjemmet hver 14. dag, eller oftere dersom det er behov for det. De får også delta i gruppeveiledning med andre familiehjem en dag i måneden. Dessuten får de faglig opplæring, og deltar på samlinger med andre familiehjem. Det er også en bakvakttelefon som de kan ringe døgnet rundt for å få råd og oppfølging, sier Folkestadås.

Som beredskapshjem har familien omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine. Illustrasjonsfoto

Monica peker på noen av fordelene med å ta imot ungdommer.

– Fordelen med å ta i mot større barn er at du vet mer om hva de har i bagasjen, hva de har med seg. Ting du ikke alltid vet hvis de er mindre. Vi har også venner med store barn som var på alder med de vi hadde tatt imot. Dermed ble det lettere å introdusere dem i nettverket vårt, sier Monica.

– Jeg har aldri angret på at vi tok inn ungdommer, slår hun fast.

Beredskapshjem: Tar imot barn og unge på kort varsel

En annen type hjem er beredskapshjem. Da er man engasjert for å ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akuttsituasjon i sitt eget hjem. Dette er en krevende oppgave som stiller særlige krav til fosterforeldrene og familien som helhet. Som beredskapshjem har familien omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine.

De inngår oppdragsavtale med Bufetat, og får godtgjørelse tilsvarende full årslønn og pensjons- og sykelønnsordning. I tillegg til dette betales det en månedlig utgiftsdekning. Se lenkene nederst for mer informasjon og ledige oppdrag.

Også beredskapshjem får tett oppfølging og veiledning fra konsulent samt tilgang til bakvakt døgnet rundt.

Må ha erfaring med barn og ungdom eller relevant utdanning

For å kunne bli familiehjem eller beredskapshjem kreves det erfaring som fosterhjem eller annen relevant erfaring fra arbeid med barn og ungdom, eller treårig relevant utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Eksempler på relevante utdannelser kan være barnevernspedagog, sosionom, psykolog eller lærerutdanning.

Alle som skal bli fosterhjem, uansett type, får en grunnopplæring. Vurdering om familien er egnet som fosterhjem inngår som del av opplæringen.

Familiehjem og beredskapshjem er oppdrag på fulltid hjemme, med godtgjørelse tilsvarende full årslønn. Men det vanligste er kommunale fosterhjem. De finnes det rundt 2000 av på Vestlandet. Illustrasjonsfoto (Foto: Bufetat)

Kommunale fosterhjem

Det vanligste er kommunale fosterhjem. Dette er hjem som har tatt imot ett eller flere fosterbarn fra 0 til 18 år. Kommunale fosterhjem er rekruttert og lært opp av Bufetat, men avtalen er mellom den kommunale barneverntjenesten og hjemmet. Det er også kommunen som dekker godtgjørelse, utgifter og gir oppfølging til hjemmet. De fleste av disse fosterforeldrene har en vanlig jobb også. Men noen barn i kommunale fosterhjem trenger ekstra støttetiltak for at det skal gå bra med dem. Dette kan være frikjøp fra eget arbeid en periode, eller mer oppfølging rundt barnet.

Ledige oppdrag som familiehjem eller beredskapshjem

Følg disse lenkene så finner du informasjon om ledige oppdrag, vilkår og hva som kreves for å bli familie- eller beredskapshjem:

Familiehjem: Ledige oppdrag i Sør-Rogaland

Familiehjem: Ledige oppdrag i Bergensområdet

Familiehjem: Ledige oppdrag i Haugesund-/Fonna-området

Familiehjem: Ledige oppdrag i Sogn og Fjordane

Beredskapshjem: Ledige oppdrag i Sør-Rogaland

Beredskapshjem: Ledige oppdrag i Bergensområdet

Beredskapshjem: Ledige oppdrag i Haugesund og omegn

Redaksjonen i Haugesunds Avis har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet