Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Jasmin (Foto: Bufetat)

5 myter om ungdom i fosterhjem

Annonse fra Bufetat

Trodde du at ungdommer som flytter i fosterhjem er kriminelle, ruser seg og utagerer? Her er fire myter som bommer – og en som stemmer.

Myte nr. 1: Det er helt feil at ungdom flest i fosterhjem går helt over styr.

De færreste er kriminelle, de færreste ruser seg og de færreste utagerer. En del ungdommer kan likevel i perioder ha særlig behov for hjelp og støtte, og det krev ekstra innsats. Men mange av dem er egentlig vanlige ungdommer. De trenger mest av alt et stabilt og trygt hjem, der noen bryr seg og kan snakke med dem.

Sarah flyttet i fosterhjem da hun var 14, Remi da han var 13. Sarah røykte, stjal, drakk og ga blaffen i skolen. Remi var på vei inn i narkotikamiljøet. Men med fantastisk hjelp fra fosterforeldrene ble livene deres snudd. Derfor har det gått bra med dem.

Det går bra med Jasmin også. Hun flyttet inn hos Atle og Monica da hun var 15 år.

– Jeg var redd for at de ikke skulle like meg, og at jeg måtte flytte igjen. Men da jeg kom, åpnet Monica døren med et smil. Det var så avslappende. Vi spiste taco, og det var skikkelig familiestemning. Jeg kom veldig lett inn i familien, og det er jeg veldig takknemlig for, sier Jasmin.

Jasmin, Sarah og Remi er eksempler på at det nytter at fosterforeldre stiller opp. Se historiene deres her (teksten fortsetter under filmene):

Ungdommene trenger noen som har tro på dem

De fleste barn som trenger fosterhjem er fra skolealder og oppover til 18 år. Ungdommer som trenger fosterhjem er forskjellige; akkurat som ungdommene som bor hjemme hos deg og meg. Men de har mange av de samme behovene: De trenger å bli møtt med respekt, forståelse og støtte.

– Men de trenger også forventninger fra voksne til at de kan vokse opp og utvikle seg til å bli stabile og velfungerende mennesker som mestrer skole og jobb. De trenger at noen har tro på dem og kan veilede dem, sier Kjetil Aas i Fosterhjemstjenesten.

Akkurat nå leter Fosterhjemstjenesten i vest etter fosterhjem til mange titalls ungdommer i alderen 12 til 17 år. Du finner mer informasjon om fosterhjem på fosterhjem.no. Der finner du også tider for åpne, uforpliktende informasjonsmøter om fosterhjem.

Myte 2: Jo eldre barnet er når de flytter i fosterhjem, desto større problemer har de.

Det er helt feil. Alder er ikke avgjørende for hvor mye hjelp og støtte et barn eller en ungdom trenger. Det avgjørende er hva de har opplevd og hvordan de har taklet det. Noen barn og unge er mer robuste enn andre, uavhengig av alder. Med andre ord: Ungdommer kan være lettere og de kan være mer krevende å følge opp enn små barn. Det varierer. Men det er mange eksempler på at «krevende» ungdom har blomstret etter at de har flyttet til et fosterhjem. Som fosterforelder får du også oppfølging og veiledning i å finne gode løsninger på ungdommen sine særlige behov.

Monica og Atle har vært fosterhjem i 14 år. De har tatt imot fire ungdommer; alle jenter.

– Jeg har aldri angret på at vi tok inn ungdommer. En av fordelene er at du vet mer om hva de har i bagasjen enn når du tar imot små barn, sier Monica.

Else Gerd Dugstad, rådgiver i Fosterhjemstjenesten, påpeker at noen ungdommer har adferdsproblemer.

– Dette er et uttrykk for at de har det vanskelig der de er nå. Atferden bunner i frykt og lav selvfølelse. Husk at dette er ungdom som ofte er blitt sviktet av voksne. De vil derfor ofte trenge litt tid før de stoler på voksne. Med trygge og gode rammer i et fosterhjem vil dette ofte endre seg, sier Else Gerd Dugstad, rådgiver i Fosterhjemstjenesten.

Jasmin flyttet inn til Monica og Atle da hun var 15 år. – Jeg var redd for at de ikke skulle like meg, og at jeg måtte flytte igjen. Men da jeg kom, åpnet Monica døren med et smil. Jeg kom veldig lett inn i familien, sier hun.

Myte 3: Ungdom som trenger fosterhjem er gutter.

Det er feil. Det er nesten like mange jenter som gutter i tenårene som trenger fosterhjem. Jasmin er en av dem. Som 15-åring flyttet hun inn hos Atle og Monica.

– Jeg trengte det virkelig; å ha et hjem der jeg kunne tenke at … nå skal jeg ikke flytte igjen, sier hun.

Men det er ikke uvanlig at fosterbarn bekymrer seg i sitt nye hjem.

– Jeg tenkte at «Tenk om de ikke vil ha meg lenger.» Men uansett om det skjer en konflikt, så ordner det seg alltid, sier Jasmin. 

Fra Remi var 13 år fikk han vokse opp i et trygt og godt hjem hos Olav og Rune. De satte tydelige grenser for ham.

Myte 4: Fosterforeldre som tar imot en ungdom forplikter seg for kortere tid enn hjem som tar imot et lite barn.

Endelig en myte som stemmer! En 15-åring er snart voksen. En 5-åring er det ikke. Du trenger ikke fotfølge ungdommer slik du må med 5-åringer. Forpliktelsen er derfor annerledes, og med større frihetsgrader. Men uansett: Tar du imot en ungdom kan du få en livslang relasjon til glede for både deg, resten av familien og ungdommen.

Monica og Atle har kun tatt imot ungdommer; til sammen fire jenter. Da de to første jentene var på besøk før de flyttet inn for 14 år siden, spurte den yngste dem hvorfor de skulle flytte inn hos henne og mannen.

– Jeg svarte at jeg alltid hadde ønsket meg mange barn, men at det ikke var lett å få flere. At dette var en annen måte å få en stor familie på. Jenta svarte «ja, men så fikk du meg. Jeg er frisk som en fisk og sover som en stein», minnes Monica med et smil.

Myte 5: Å være fosterhjem for en ungdom er krevende og tøft.

Deler av tiden er det nok tøft. Men det er også givende. Undersøkelser viser at de aller, aller fleste som har tatt imot ungdommer svarer at «å være fosterforeldre kan være tøft, men det er verdt det.» 9 av 10 svarer at «Å oppleve positive endringer hos barnet» er en av beste tingene med å være fosterhjem.

– Jeg vil anbefale alle som vurderer å bli fosterforeldre til å ta i mot barn som er eldre enn helt små. Det har vi aldri angret på. Fra ti år og oppover har vi bare gode erfaringer, sier Monica.

Kjetil Aas, rådgiver i Fosterhjemstjenesten, minner om en annen fordel med ungdom.

– Ungdommer kan være gode, interessante og morsomme samtalepartnere for oss voksne. De kan ha interesser og fritidsaktiviteter som vi voksne vil ha stor glede av å være sammen med dem om. For eksempel fjellturer, fotball, klatring, kajakk, mekking på biler, etc. De kan også ha en humor som du og jeg synes er morsomt, sier han.

– De ga meg den stabiliteten jeg trengte, forteller Sarah. Hun flyttet i fosterhjem hos Silvia og Jonas da hun var 14 år. I dag studerer hun medisin i Budapest.

Det hjelper med humor, raushet og tålmodighet

Ungdommene trenger trygge voksne som er romslig både med dem og seg selv. Du må kunne ta de inn i familien, vise han eller henne respekt og akseptere at de ikke alltid trenger deg på samme måte som en 5-åring. Du må kunne snakke med dem, møte dem på det som er vanskelig og tåle å bli avvist. Humor, raushet og tålmodighet hjelper!

– At voksne lytter til meg er viktig. Det er bra med voksne som ikke gir meg for mange regler, men viser meg tillitt innenfor de reglene jeg får, sier ungdommer til rådgivere i Fosterhjemstjenesten.

Selv få år i fosterhjem vil kunne gi ungdommen et helt annet grunnlag for voksenlivet enn det ellers ville fått.

Akkurat nå leter Fosterhjemstjenesten i vest etter fosterhjem til nærmere 100 ungdommer i alderen 12 til 17 år. Fosterhjemstjenesten har regelmessig åpne informasjonsmøter for dem som er interessert i å vite mer om fosterhjem. Du finner mer informasjon om møtene og om hvordan du kan bli fosterhjem på fosterhjem.no. 

Redaksjonen i Haugesunds Avis har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet