Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

En attraktiv arbeidsplass full av muligheter

Annonse fra Sjøfartsdirektoratet

- Jeg har hatt sommerjobber på store offshorefartøy som reiser til og fra oljefeltene i Nordsjøen. Det var spennende og lærerikt, men da jeg fikk muligheten her i Sjøfartsdirektoratet var jeg ikke i tvil, sier Silje Landråk.

Hun er en av mange unge og ambisiøse som har valgt Sjøfartsdirektoratet som sin arbeidsplass. Sjøfartsdirektoratet er en stor, offentlig arbeidsplass som ligger sør i Haugesund sentrum, i moderne og flotte lokaler, omtrent der Smedasundet starter. Sjøfartsdirektoratet sørger for at alle norske skip og utenlandske skip som seiler langs kysten vår - altså i vårt farvann - følger regler og forskrifter. På samme måte som med biler og fly, har alle skip krav til både konstruksjon, drift og sikkerhet ombord. Enten det er et passasjerskip, en fiskebåt, et cruiseskip eller en tankbåt, må alle forholde seg til lover og regler.

Silje Landråk

Sikkerhet til sjøs - for menneske og miljø
Sjøfartsdirektoratet hjelper til med at alle disse reglene blir fulgt. På lik linje med at bilen må på service og EU-kontroll, må alle skip ha tilsyn, rett utstyr og tillatelse til å seile. Den aller viktigste oppgaven til Sjøfartsdirektoratet er å trygge liv, helse, miljø og materielle verdier i den maritime næringen.

- Vi er opptatt av at alle i Sjøfartsdirektoratet har evne til å se helheten. Vi må ha en helhetsforståelse, sier Ben-Sigvald Thomas Daniel Blatter Liknes, han er personalsjef i Sjøfartsdirektoratet.

- Når arbeidssøkere og interesserte spør oss hvem som passer inn hos oss i Sjøfartsdirektoratet, pleier jeg å svare at her det både utadvendte og sosiale personer, men også dem som elsker å fordype seg langt ned i et fagfelt, sier personalsjefen.


En stor arbeidsplass
Direktoratet har 350 ansatte og er en stor organisasjon som gjør en viktig oppgave for samfunnet. Alle er tjent med at alle skip og båter er rett konstruert, riktig utstyrt og seiler trygt langs kysten vår. En stor og viktig andel av Norges inntekter og arbeidsplasser kommer fra næringene på havet. Derfor er det helt avgjørende at direktoratet yter god service slik at næringene kan jobbe på en trygg, sikker og god måte.

En stor del av de ansatte i Sjøfartsdirektoratet har bakgrunn innen maritime fag, er jurister eller ingeniører.

Noen tror kanskje at en statlig arbeidsplass er mindre krevende enn det private, men det er selvsagt ikke tilfelle. Den som jobber hos oss kan virkelig få bryne seg og utvikle seg, forteller Blatter Liknes.

Her omtales ikke rederier, skip og næringer som brukere, men som kunder.

Vi skal yte svært god service overfor dem som trenger og bruker våre tjenester. Vi skal forstå vår rolle, vårt samfunnsansvar og samtidig være serviceinnstilt, forteller Blatter Liknes.

Blant de 350 ansatte får du nå møte fire unge mennesker som nylig har fått jobb i Sjøfartsdirektoratet, alle med ulik bakgrunn.

Nå har Silje vært over tre år i Sjøfartsdirektoratet. Hun trives i det unge og faglig sterke miljøet.

- Hovedoppgavene mine er inspisere fartøy. Både oppfølging av skip som er operative og nybygg, sier Silje som er fra Stavanger.

Hun har vært litt til og fra Haugesund siden 2010, og studert nautikk på Høgskolen på Vestlandet.

Erik Hveding

Fra RIB til skip
Erik Hveding(26) er fra Drammen. Han har en mastergrad i marin teknikk fra NTNU i Trondheim.

- Jeg har alltid likt å være på sjøen, og jeg har brukt veldig mye tid på seiling, jobbe på RIB-båt. Jeg har også seilt regatta. Jeg er rett og slett en båtglad fyr, forteller Erik med et smil.

Erik forteller at det er ikke tilfeldig at han valgte Sjøfartsdirektoratet.

- Jeg ville jobbe med noe teknisk med skip og fartøy, hvor jeg får brukt utdannelsen min. Jeg hadde ikke så lyst å jobbe turnus på sjøen, derfor passet det fint å flytte til Haugesund og begynne her, forteller Erik.

Selv om han er fra Drammen, har Erik gode bånd til Haugesund. Han har slekt i Haugesund og på Bokn og kjenner derfor regionen fra før.

Erik fikk en myk start da han begynte, men det skulle endre seg.

-I høst tok det seg virkelig opp og vi fikk svært mye å gjøre. Jeg tror jeg kan få mange muligheter her. Det kommer til å skje mye i Sjøfartsdirektoratet, sier Erik. Han opplever det sosiale miljøet som åpent og inkluderende.

Benjamin Vist Hagen

Relevant utdanning og arbeidsoppgaver
Benjamin (25) fra Steinkjer er nok en ung og kunnskapsrik person som har søkt seg til Sjøfartsdirektoratet i Haugesund. Han må kunne omtales som ganske så fersk i arbeidslivet. Han begynte i august, like etter at han hadde levert masteroppgaven sin. Benjamin har også studert på NTNU og valgt marin teknikk hvor han spesialiserte seg i hydrodynamikk.

- Førsteinntrykket av både Haugesund og Sjøfartsdirektoratet er veldig bra. Nå jobber jeg med stabilitet for passasjerskip og da er utdanningen min absolutt relevant, forteller Benjamin.

- Jeg føler jeg har blitt tatt godt imot, og jeg får arbeidsoppgaver som jeg både trives med, og får brynt meg på. Det er mange flinke folk her som hjelper med å finne gode løsninger. Det er viktig, sier Benjamin som er i ferd med å gjøre seg kjent i Haugesund.


Læretid i Sjøfartsdirektoratet
Men ikke alle kommer til Sjøfartsdirektoratet med høyere utdanning og universitetsgrader i bagasjen. Silje (20) fra Skjoldastraumen er lærling og sikter seg inn mot fagbrev innen IKT. Hun hjelper de ansatte med små og store utfordringer med IT og har vært lærling i halvannet år.

- Det fine med IT er jo at det trengs over alt, uansett hvor stor eller liten bedriften er, sier Silje. Hun valgte TIP-veien på videregående. TIP er forkortelse for teknisk industriell produksjon.

Silje Lunde

Silje fordeler læretiden sin mellom Sjøfartsdirektoratet og Gassco, som ligger på Bygnes på Karmøy.

Silje synes kombinasjonen er interessant.

- Jeg får litt ulike arbeidsoppgaver, og så blir jeg kjent med to vidt forskjellige selskap og mange ulike mennesker, forklarer hun.

Til sommeren skal hun ta fagprøven, men hva som skjer etter det holder hun åpent.

- Det er mange muligheter enten jeg velger å studere videre eller søke jobb, sier hun.


Sjøfartsdirektoratet - et naturlig mål
- Sjøfartsdirektoratet er en attraktiv arbeidsplass som krever at du har høy kompetanse. Allikevel er det veldig viktig for oss at vi har god bredde, at folk med forskjellig bakgrunn jobber hos oss, sier Blatter Liknes.

Per i dag har Sjøfartsdirektoratet en lærlingplass og det er innen IT.

- Min oppfordring til alle unge som er i utdanningsløp er at de kan ha Sjøfartsdirektoratet i tankene, spesielt hvis de er interessert i ingeniørfag, jus eller fag innen den maritime næringen. Og det aller viktigste er at du er nysgjerrig og ser muligheter, sier Ben-Sigvald Thomas Daniel Blatter Liknes, personalsjef i Sjøfartsdirektoratet.

Den perfekte kombinasjonen
For Silje og de andre unge i Sjøfartsdirektoratet handler det om å finne balansen mellom karrieremuligheter og utvikling på den ene siden og trivsel og en sosial arbeidsplass på den andre. Tidligere har hun vært trainee i et klasseselskap, altså en bedrift som sørger for at skip oppfyller bestemte krav og regler og dermed får en godkjennelse, eller et sertifikat. Silje skulle egentlig bli styrmann og siktet seg mot jobb på Nordsjøen.

- For meg er denne kombinasjonen mellom oppfølging av operative skip og nybygg, og kontorarbeid perfekt. Da får jeg både vært ute å se næringen samtidig som jeg får god kontakt med kollegaer her på kontoret, sier Silje.



Redaksjonen i Haugesunds Avis har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet