Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Barn som får ansvar tar ansvar

Annonse fra Haugesund Sparebank

Hvordan i all verden skal vi lære barn verdien av penger? Ved å gi dem ansvar, selvsagt.

I Haugesund Sparebank tror vi den beste måten vi kan lære barna om verdien av penger er å gi dem ansvar. Derfor har vi ikke aldersgrense på bankkort. Det kan kanskje høres skremmende ut. Se for deg en niåring med bankkort, på sjølstyr i smågodtdisken, lekebutikken eller på kjøpesenteret. Pengene brenner i lommen og flyr bekymringsløst avgårde etter innfallsmetoden. Og plutselig er kortet tomt, sparegrisen er slaktet og pengene borte. «Hva var det jeg sa», vil nok noen foreldre si.

Dagens 9-åringer er vokst opp i en digital verden. De har ikke noe sterkt forhold til kontanter, de bruker nettbrett, smarttelefon og spill på en annen måte enn vi som er voksne. Bankkort til barn er et naturlig steg i en digital modningsprosess.

I Haugesund Sparebank anbefaler vi å ha god kontroll på barnas pengebruk. Bruk mobilbank aktivt for å overføre småbeløp til spesielle formål: handle i butikken, kjøpe lørdagsgodt, enkel netthandel. Gjør barna bevisste på hvor mye som er på kortet - enten de husker det i hodet eller sjekker mobilbanken hyppig. Mange barn tror at foreldrene rår over en utømmelig pengekilde som aldri går tom.

Men hva om barna lærer at det faktisk går tomt? At de 40 kronene på kortet skal vare hele dagen på stranda, hele formiddagen i byen? Hva skjer da? Forståelse og respekt for penger læres best når barna får eierskap til det de har og ser konsekvensene av sine valg. Slik lærer barna også sparing. Du trenger jo ikke kjøpe for alt du har, du kan legge noe til side. Ni år gamle barn kan plusse, trekke fra og dele. De har gitt seg i kast med gangetabellen. De regner i hodet - de er skarpe og kvikke.

Gode råd for deg som vil hjelpe barna til bedre økonomisk forståelse

1. Alle har begrenset med penger. Et bankkort går tomt for penger.

2. Snakk om penger - fortell hvor mye du overfører til barnas kort. Snakk om hva ting koster.

3. Penger man har jobbet for er vanskeligere å bruke. Har du noen oppgaver som barnet ditt kan gjøre, som gir dem gleden av tjene egne penger?

4. Spør barnet: Hvor mye har du, hvor mye vil du bruke, hvor mye har du igjen?

5. Lær sparing. Vil du kjøpe noe nå eller spare til noe større senere?

6. Ikke ha alle sparepengene på kortet.

7. Samme varer kan ha ulik pris. Sjokoladen på bensinstasjonen kan være billigere å kjøpe i dagligvaren.

8. Bankkortet er verdifullt. Ha det på en fast plass. Ikke røp koden.

Snakk med oss om bankkort for dine barn her.

Redaksjonen i Haugesunds Avis har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet