Det er bare min egen dumhet som gjør at jeg ikke har kommet i gang med nettbank ennå, ler Wencke Sund.

For henne er det en stor trygghet å fortsatt kunne gå innom bankkontoret for å få hjelp til de tingene hun trenger hjelp til.

– Jeg får så god service her, ja kanskje jeg får for god service, at det er derfor jeg ikke har nettbank?

Regninger betaler hun med brevgiro og avtalegiro. For å sjekke hvor mye penger hun har på konto, sender hun en sms med bokstaven «S» og får tilbake saldo og oversikt over siste transaksjoner.

– Om jeg føler jeg har god oversikt? Å ja, full oversikt. Jeg syns jeg har det så godt at jeg ikke har hatt behov for nettbank, men jeg forstår jo at det kan være greit å ha. Og jeg har jo veldig lyst. Men så begynner jeg å tenke; Hva hvis jeg gjør noe feil?

Opplæring i minibank

Finansrådgiver Kristine Unhjem Askeland i DNB har hørt på mens Wencke Sund har fortalt om hvordan hun bruker banken.

Hun er ikke spesielt bekymret for hvordan 80-åringen skal klare seg, men forteller samtidig om de 50 000 kundene som har reservert seg mot å motta noen form for informasjon om digitale tjenester.

– Det som er litt skummelt er at det er personer i 40-årene som er i denne gruppen. Det er litt tidlig å melde seg ut. Vi ser også at det er dobbelt så mange kvinner som menn, sier Askeland.

Allerede i 1996 ble den første transaksjonen via nettbank gjennomført i Norge. Minibanken har allerede vært i 40 år.

– Men likevel kommer kunder innom for å ta ut penger, betale regninger og gjøre enkle overføringer. 40 år etter at minibanken kom, har vi fortsatt opplæring i hvordan den virker. Da vi stengte kontoret på grunn av koronautbruddet, måtte kundene avtale time for å få komme innom og gjøre disse tingene, sier Askeland.

Bruk av internett til banktjenester

Menn20152019

16-24 år

8293

25-34 år

9599

35-44 år

9599

45-54 år

96100

55-64 år

8893

65-74 år

7885

75-79 år

6385
Kvinner20152019

16-24 år

8692

25-34 år

10099

35-44 år

98100

45-54 år

9397

55-64 år

9096

65-74 år

7184

75-79 år

2969

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tall i prosent.

Bruker nesten ikke banken

De fleste av oss har omfavnet den nye teknologien for lenge siden. I 2019 brukte rundt 95 prosent av alle mellom 16 og 79 år internett til banktjenester. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Naturlig nok er det i de eldste gruppene bruken er lavest, men også her øker bruken kraftig.

– Jeg har sjelden bruk for banken lenger, veldig mye gjøres digitalt, forteller Einar Steensnæs.

Med sine 78 år representerer han nå den eldste brukergruppen SSB har tall for. På fem år har antall mannlige nettbankbrukere mellom 75 og 79 år økt fra 63 til 85 prosent.

– For min del tok jeg i bruk nettbank helt fra starten av. Eller det var mest kona som styrte den i starten.

«Vippser» kollekten

Selv husker Einar Steensnæs de gode gamle dagene, da selv «en skarve lektor» måtte troppe opp på banksjef Sigurd Lies kontor for å spørre om boliglån.

Selv om han heier på nye digitale løsninger og «vippser» kollekten i kirken, ser han også behovet for å beholde et personlig element i bankene.

– Det går i riktig retning, men en rest av de eldste eldre vil alltid komme til å ha et behov for menneskelig kontakt. Det må banken ha en løsning på. Selv ser jeg at nettbanken gir meg mye bedre kontroll over egen økonomi, og jeg får mye sterkere eierskap til egne verdier.


– Hvor viktig er det for banken at kundene blir mer digitale?

– Det er viktig for oss at kundene får oversikt og innsikt. De digitale tjenestene gjør dessuten både banken og kunden mer effektive. Det er også derfor vi blant annet vi inviterer til nettbankkurs, forklarer Kristine Unhjem Askeland.

– Er det mange som stryker på eksamen, undrer Steensnæs mens både finansrådgiveren og Wencke Sund ler høyt.

– Nei da, vi går jo gjennom det så mange ganger som de har behov for. Frykten for å gjøre noe feil er nok det verste, men de får en helt annen oversikt og mestringsfølelse, sier Askeland.

Ville du forfalsket mors signatur?

Men selv om flere og flere eldre tar i bruk digitale bankløsninger, og styrer økonomien selv fra sofakroken, kommer de fleste til et punkt der de må eller vil la andre overta kontrollen.

Her opplever banken til stadighet at selv gode hjelpere med de beste intensjoner, trør skikkelig feil i iveren etter å hjelpe.

– Ofte er det barna som hjelper til med å betale regninger og annet. Det mange gjør feil er at de logger seg inn med BankID-en til den de skal hjelpe. Dette er ikke lovlig, og kan sammenlignes med å forfalske signaturen til et annet menneske. Noe de færreste av oss ville gjort, forklarer finansrådgiver Kristine Unhjem Askeland.

Den riktige framgangsmåten om du for eksempel ønsker å hjelpe aldrende foreldre med økonomien, er å bli disponent på deres konto. Da logger du inn med egen BankID, men får mulighet til å overføre og betale fra en annens konto, men uten å måtte logge inn i den andres nettbank.

En annen mulighet er å ha en framtidsfullmakt liggende. En slik fullmakt gjør at noen du stoler på får ansvar for dine økonomiske interesser den dagen du ikke klarer det selv, for eksempel på grunn av sykdom eller demens.

– Alle burde ordne med en framtidsfullmakt. Den gir fullmakt til at andre, som regel arvinger, kan ordne opp i løpende regninger, betaling av gaver og andre ting når du ikke lenger klarer det selv. Hvis du er ute av stand til å ta vare på egen økonomi, og ikke har en framtidsfullmakt, vil det offentlige ta over, forklarer Einar Steensnæs.

– Det er for få som vet om dette med framtidsfullmakt, stemmer finansrådgiver Kristine Unhjem Askeland i.